Nasjonal kompetansetjeneste for amming |
|---|
Mai 2018 Nyhetsbrev nr. 5 |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Nyhetsbrevet retter seg mot alt helsepersonell som arbeider med amming og morsmelk. Vi vil blant annet formidle nye forskningsfunn og belyse aktuelle problemstillinger. I tillegg vil vi annonsere utdanning, kurs og konferanser. Videresend gjerne brevet og lenke til påmelding til de du tror kan ha interesse av dette.
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Anne Bærug, Nasjonal kompetansetjeneste for amming, forsvarte 15. mai sin avhandling for ph.d.- graden.
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Avhandlingens tittel: Breastfeeding support: What Works? A population-based pragmatic trial and a multi-ethnic cohort study
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Effekt av et tiltak i helsetjenesten for å fremme amming
Mange kvinner i Norge ammer kortere enn anbefalt av Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon. Det er en helsepolitisk målsetting å fremme amming i alle deler av befolkningen.
I sin avhandling Breastfeeding support: What works? A pragmatic trial and a multi-ethnic cohort study har Anne Bærug og medarbeidere undersøkt effekten av tiltaket Ammekyndig helsestasjon på amming og mødres opplevelse av amming. Formålet med Ammekyndig helsestasjon er å bedre kvaliteten på helsestasjonens ammeveiledning.
De fant at tiltaket førte til at flere fullammet lenger. Det var ikke flere som ammet til barnet var 12 måneder gammelt.
De fleste mødrene rapporterte at de hadde hatt en god opplevelse av å amme, og få kvinner hadde følt seg presset av helsepersonell til å amme lenger enn de selv ønsket. Dette gjaldt uavhengig av om mødrene tilhørte Ammekyndige helsestasjon eller helsestasjon med vanlig tilbud.
Det er sosiale forskjeller i amming, mødre med lang utdanning ammer lengre enn dem med kort utdanning. Dette kan langt på vei forklares ved at de med lengst utdanning også var eldre, røykte mindre og at færre rapporterte at de hadde ammeproblemer.
Tidligere undersøkelser har vist at amming kan redusere risikoen for at kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes utvikler type 2 diabetes senere i livet. Bærug og hennes kolleger fant at kvinner som hadde hatt svangerskapsdiabetes sluttet å fullamme tidligere enn andre kvinner. De fant også at mødre av sør-asiatisk opprinnelse, som har økt risiko for å få type 2 diabetes, sluttet å fullamme tidligere enn mødre av norsk opprinnelse.
Budskapet fra studien er at tiltaket, Ammekyndig helsestasjon, bidrar til økt amming. Det kan være behov for målrettede tiltak for å redusere ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk status, etnisk opprinnelse og svangerskapsdiabetes.
Artikler:
Baerug A, Langsrud Ø, Løland BF, Tufte E, Tylleskär T, Fretheim A. Effectiveness of Baby-friendly community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction: a pragmatic trial. Matern Child Nutr 2016; 12(3):428-39.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27062084
Bærug A, Laake P, Løland BF, Tylleskär T, Tufte E, Fretheim A.Explaining socioeconomic inequalities in exclusive breastfeeding in Norway. Arch Dis Child 2017;102(8):708-714. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28235835
Baerug A, Sletner L, Laake P, Fretheim A, Løland BF, Waage CW, Birkeland KI, Jenum AK. Recent gestational diabetes was associated with mothers stopping predominant breastfeeeding earlier in a multi-ethnic population. Acta Paediatr. 2018; 107(6):1028-1035.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29432660
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
En del kvinner kan oppleve ubehag under etablering av amming fordi det er uvant, men amming skal ikke være smertefullt. Smerter er et viktig signal om at noe ikke er riktig. Er det smerter under amming må mors ammestilling og barnets dietak observeres og vurderes. Har barnet et stort gap og godt med bryst inni munnen, men kvinnen fortsatt har vondt må dette tas på alvor. Det viktige er hvordan kvinnen opplever ammingen og ikke at den som observerer eller veileder mener at ammestiling og dietak er optimalt. Uansett hvilken stilling man bruker skal barnets ansikt se rett på brystet. I den første tiden når mange har et tungt og litt spent bryst er det viktig å støtte brystet under amming slik at det ikke langsomt glir ut av barnets munn pga brystets tyngde. Barnet skal få mye brystvev inn i munnen og melke dette med tungen. Det er derfor viktig at brystet ikke må være hardt. Klikk for å se "Hvordan få til et godt sugetak"
Andre faktorer som kan påvirke sugetaket og dermed gi smertefull amming, blant annet infeksjoner, stramt tungebånd eller låsninger i nakke/kjeve, krever nærmere utredning. |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Ammeveiledningskurs Trinn I og II
Oktober 2018 |
|---|
Kurset arrangeres i Oslo 29. og 30. oktober 2018.
Les mer på vår nettside |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
| 2018 Annual Conference BFHI-UK |
|---|
Når: 15-16 November
Hvor: ACC Liverpool, UK |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Informasjon om amming på flere språk |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
| På nettsidene til Global Health Media finnes mange informative filmer om amming på flere språk. Det er ulike temaer, som blant annet "tilkobling", "den første timen" og "får barnet ditt nok melk". Filmene er delt opp i kategorier for enten mødre eller helsepersonell. Global Health Media - videoer |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
BFHI-UK har en brosjyre med informasjon om amming oversatt til urdu, bengali, polsk, romensk og arabisk. Brosjyren beskriver den første ammingen og de første dagene. Den inneholder praktisk informasjon om hvordan holde barnet og hvordan vurdere om sugetaket er bra og at barnet får i seg melk. I tillegg beskriver den håndmelking. Den har også fine illustrasjoner. BFHI-UK-Brosjyre-amming |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
| Forrige nyhetsbrev |
|---|
Ønsker du å lese våre tidligere nyhetsbrev finner du disse på vår nettside: |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
|
|---|
Nasjonal kompetansetjeneste for amming Epost: ammesenteret@oslo-universitetssykehus.no |
|---|
| |
|---|
|
|---|
|
|---|
|
